Skogsglass en samlebetegnelse på farget glass som ble produsert i skogrike områder i Nordeuropa. Et felles kjennetegn for skogsglassene er den grønnlige fargen. Fargen skyldes at råstoffene som var tilgjengelig i skogsområdene var jernholdige.

I middelalderen var helt klare og fargeløse glass ansett for å være de fineste. For å fjerne den uheldige grønnfargen på skogsglass kunne man tilsette manganoksid som tilførte glassmassen en rødfarge. Den røde fargen nøytraliserte den grønne fargen og man endte opp med et klarere glass.

Skogsglass ble produsert fra 1200-tallet.

Skogsglass vi presenterer i denne utstillingen er nuppebecher, rømer- og berkemeyerglass, maigeleinglass og stangenglass

Nuppenbecher

Nuppenbecherglass er begerformet glass med en lav fot. Navnet kommer av de små glassknoppene eller -piggene som er satt på klokken. Glassets fot har ofte piggete kant, og klokken er rund i formen. Øverst på klokken, rett før munningen av glasset, kan det være påsatt en tynn glasstråd som markerer slutningen på knoppene. Begrene er gjerne ca. 10 cm høye.

Det kan være vanskelig å skille nuppenbegre fra andre skogsglass med knopper/pigger. Nuppenbecher-klokken er rundere i formen enn for eksempel rømerklokken som i tillegg gjerne har piggene på stetten.

Nuppenbecher ble produsert på 1400-tallet og i første halvdel av 1500-tallet.

Rømer- og berkemeyerglass

Rømer- og berkemeyerglass er to store grupper av skogsglass som har mye til felles slik at det ikke alltid er enkelt å se om man har med den ene eller den andre gruppen å gjøre. Foten på begge glasstyper kan være glatt, den kan også ha en pigget kant eller den kan være bygget opp av glasstråder. Både rømerglasset og berkemeyerglasset har åpen stett. Stetten er dekorert med pigger/knopper. I rømerglasset sitt tilfelle blir stetten mod slutten av 1600-tallet også dekorert med ”bringebærknopper”. Bringebærknopper er glassknopper med et stempeldekor som likner på et bringebær. Hovedforskjellen på rømer- og berkemeyerglass ligger i formen på klokken. Rømerglassets klokke er mer kuleformet enn berkemeyerglassets, som kan være nesten traktformet. Glassene er gjerne mellom 6-11 cm høye, mot slutningen av 1600-tallet finnes de i opp til 15 cm høyde .

De minste rømer- og berkemeyerglass var drammeglass, mens de største var vinglass.

Produksjonen av rømer- og berkemeyerglass startet på 1500-tallet og fortsatte fram til begynnelsen av 1700-tallet.

De eldste glassene har gjerne en mørkere grønnfarge enn de yngste, de har ofte pigget fot og pigger/knopper på stetten. De yngste glassene har opphøyd fot, bringebærknopper på stetten, og er klarere i fargen.

Maigeleinglass

Maigeleinglass er et lavt grønnlig begerglass, med en fot som avsluttes inni klokken. Glassene er gjerne mellom 1,5 og 6 cm høye. I regelen er de optisk dekorert i et rute- eller ribbemønster.

Maigeleinglasset var et enkelt vinglass som ble masseprodusert. De første kjente funnene av maigeleinglass er kanskje fra slutningen av 1300-tallet, men vanligvis daterer man disse glassene til 1400-tallet og tidlig 1500-tallet. Maigeleinglass finner man ofte i Nederlandene mens de er nærmest ukjent i de østlige deler av dagens Tyskland. I Bergen er de ganske vanlige.

Stangenglass

Stangenglass er en fellesbetegnelse for en gruppe av høye begerglass. Glassene har en høy fot som avsluttes inni klokken. Klokken begynner slik halvveis oppe på foten.

Glassene er vanligvis 20-30 cm høye, men kan i enkelte tilfeller være over 40 cm høye.

Stangenglass ble produsert fra midten av 1400-tallet. De eldste var grønnlige, men utover 1500- og 1600-tallet ble de også laget i klart glass.

En del stangenglass er optisk dekorerte i tillegg til å ha pålagt dekor i form av vannrette glassbånd, pålagte knopper eller dyrehoder i glass. De yngre glassene kan være dekorert med emaljefarge.

Passglass er en av de mer kjente former for stangenglass. Pålagte glassbånd deler glasset opp. Denne lagdelingen kalles pässe på tysk, derav det norske navnet passglass. Når man skulle dele glasset med andre, f.eks rundt et bord, viste glassbåndene hvor mye den enkelte kunne eller burde drikke. Passglass ble laget fra 1500- og 1600-tallet.